En løvetann i en bukett.

(fra etter Andaktsboka "Varig Glede" 30.aug;1.sept)

Buketten

Høys. 4,7: "Min elskede, alt ved deg er vakkert; det fins ikke lyte på deg."

En sommerdag lyste et vidunder av en blomsterbukett mot meg fra stuebordet. Da jeg myste på kunstverket fra min kones flinke hender, viste det seg at buketten bare hadde blomster vi finner i grøftekanten.

Når de står hver for seg blir disse blomstene oversett av alle, untatt biene. Enten de kalles prestekrage,hanekam eller smørblomst finner ingen på å plukke dem for å selge dem (-untatt til hjelp for de som trenger det). De er lite eller ingenting verdt i kroner og øre. Likevel er de som små skjønnheter. I form og farge vitner de om Guds fantasi. Satt sammen i en blomsterbukett av en som skjønner seg på slikt, blir de til en et praktfullt syn, fylt av skjønnhet.

Slik er det også med den buketten av egenskaper, som kalles et menneske!

De færreste har gener for det geniale. Hver eneste av oss har likevel sitt eget smil, sin egen stemme, sine evner, sin vilje, sine anlegg. Hver for seg er våre egenskaper og evner små og unnseelige, men summen av dem blir til Guds velsignede bukett, satt sammen av Ham. De blir til et fargerikt kunstverk, en gave fra Gud - svøpt i myk hud. Den er av uendelig verdi for dem omkring. Gud selv ser ikke noe vakrere enn deg. Husk det neste gang, om du synes du er lite verd!

- løvetannen

Under en palme nær sjømannskirken i San Pedro hadde Pedersen sitt hjem. Eiendelene hans fikk plass i ei gammel handlevogn. Noen ganger kom den gamle sjømannen til sjømannskirka på gudstjeneste. En gang ville noen vise ham vekk, skitten og ustelt som han var. Men assistenten i kirka la armen rundt ham og tok ham med seg inn.

Da sjømannspresten en dag ble utsatt for ei ulykke, kom Pedersen til de ansatte på sjømannskirka og sa: "Vi ber for ham, vet dere!". De som bad for ham var alle uteliggerne i området. En av de siste gangene jeg så ham, sto han ved den tunge døra inn til posthuset og åpnet den for alle som kom med hendene fulle.

Pedersen hørte ikke med i det gode selskap. Men jeg er sikker på at han hørte hjemme blant Jesu venner. Og jeg er glad jeg møtte ham og lærte noe viktig av ham: Jeg lærte noe om at ethvert menneske har en indre storhet, som andre ofte ikke ser. Det er aldri riktig å nedvurdere noen ut fra utseende. Og for egen del ber jeg heretter om å få ha mer indre varme enn ytre berømmelse og makt.

1. Mos. 1,26: Da sa Gud: "La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden."